Nyheter

For 3. år på rad har vi hatt adrenalinhelg her i Bø og Telemark. Det ble noe roligere i år, men likevel sterke inntrykk! Spesielt gøy er det å kunne tilby folk såpass sterke opplevelser som å pendle for første gang; noe jeg tror er godt for menneskeheten! Høylinefoten fikk vibrert seg litt igjen, selv om det var for mye vann i elva til å kombinere pendel og høyline. Dette ga derimot noen våte opplevelser...
Lørdag skatet vi finfine svinger i Vrådal - leken stemning! På kvelden fikk vi såvidt prøvd oss litt med en taubane, noe som ga mersmak. Chill camp!
Søndagen ble en uforglemmelig dag på Gygra; vindstille og strålende sol. Flere fikk klatret ruter de ikke hadde gått før, og den lengre lina som Petter Edderkopp og Kjetil Kite satt opp, ble en utfordring og en opplevelse av de villere. Delvis på naturlig sikringer fikk vi utfordret oss, ved å måtte håndtere både det fysiske og det psykiske, som ser ut til å ha en spesielt sterk sammenheng på akkurat høyline, noe som gir an ellevill intensitet.
Takk for i år, og spesielt til Ole Petter Rust for bilder fra baksiden, til Henrik for eksepsjonelt god pendelrigging og til alle dere andre deltagende for å være med å skape god stemning og deilig energi.

Markus
Tankene om en sak på mine og Majs boforhold har lenge surret og gått i mitt indre. Her kommer den!
Helt tilbake fra Lofotåret mitt og der tankene, sammen med Stian og Øistein, om enkle boforhold, dukket opp (som da resulterte i Unstadbuss-eventyret), har jeg drømt om å bo i lavvo. Da Maj og jeg bestemte oss for å fortsette ytterligere et år her i Bø, bestemte vi oss relativt fort for å prøve lavvo'n. Vi kikket på kart, og lette etter øde, men sentrale områder i Bø. Vi ville ha tilgang på vann og ved, samt le for vinden (de tre v'er, som vi bruker i friluftslivs-sammenheng når vi leter etter en god camp). Vi fant etter hvert en finfin spot 3-4 km østafor bø sentrum; nær Mannebru. Her møtte vi en særdeles hyggelig grunneier, som smilte skjevt da vi sa vi ville bo der utover høsten, og muligens vinteren over.
Ettableringen startet i begynnelsen av august, mens de hele tiden pågående prosjekter med forbedringer gikk fortløpende under hele oppholdet. -Mye glede samt frustrasjoner i oppsetting, men etter hvert landet vi altså, før alle turene på 3. året friluftsliv var igang (tur HVER ENESTE UKE, fra skolestart og godt ut i oktober...) Dette ble i største mengden ensomt for Maj, noe som er fullt forståelig. Det er noe med å gjøre slike prosjekter sammen. Alene ble det fort stusselig, det fikk vi kjenne på begge to. Verdsettelsen av det sosiale fikk virkelig oppleves. Men, det ble en våt høst, og musene forsynte seg etter hvert like mye av TINGENE våre, som av maten. Samtidig erfarte vi at en lavvo ikke er så stor og/eller praktisk som vi hadde håpet (mye av plassen må man ha en kjip kroppspositur for å komme til). Hele pakka ble etter hvert mindre verdsatt, og tankene om laftehytta vi hadde fått tilbudt under ettableringen av lavvo'n ble etter hvert mer konkrete. I november flyttet vi inn i Nisserud; en 4x4 meter stor "tømmermannskoye" noen kilometer vest for sentrum, langt inne i skogen. Her skulle det vise seg å bli atskillig bedre å leve :) Med superhyggelig vedhjelp fra hjertevarme venner her fra skolen, samt besøk fra gode, gode venner, landet vi fort godt i denne kjære hytte. -Elskovsreiret, som den engang for rundt 100 år siden ble bygget for. Dette får bli en historie for våre besøkende.
Hele veien nyter Maj og jeg alltid god mat. Dette har blitt en viktig og stor del av mitt og våre liv med tiden. -dansk inspirasjon, samt interesse for dette som en svært vesentlig del av helsen (særlig med tanke på diabetesen min). Lavkarbodietten fungerer stadig bedre, ettersom jeg lærer den bedre å kjenne, samt lære om kosthold og kropp generelt. -Fantastisk mye gode opplevelser man kan få med mat, altså! -dumpster diving her i Bø er jo ikke akkurat et ukjent fenomen, ettersom store deler av friluftsliv stadig henger kroppene sine ned i disse dunker, gravende etter gull. Etikkfokuset samt mye fantastisk, gratis mat gjør dette til en veldig riktig greie. -la oss fortsette å demonstrere mot at så alt for mye av den maten vi produserer kastes!

Etter at snøen kom, har de magiske skiturene fått ta over etter reserturene på sykkel. Dette er virkelig terapi! -en halvtime/3-kvarters skitur til og fra skole, og fint oppkjørte løyper og skog. -Delen fra hytta og ut av tett-skogen, til løypa er den fineste!
Ved ankomst hytta, eller gjerne litt før, så faller den behagelige roen over oss -vi er ute i skogen, med roen som fyller. Det første vi skal gjøre er å fyre opp de titalls stearinlysene, og fyre opp i ovnen (som gir oss en god og varm hytte etter en liten halvtime). Herfra fylles hverdagen og livet med fantastiske måltider, godt selskap med dyphet, og muligheter i det enkle, men virkelig rike liv.